Ring av vestlig opprinnelse

Det gamle Egypt, det gamle Hellas og det gamle Roma i Europa hadde også for vane å bære ringer. På 1300-tallet ble det vanlig at europeiske kvinner brukte ringer. Senere ble ringer et tegn på ekteskap. Tommelfinger er vanligvis ikke slitt med ringer. Ringer bør generelt bæres på venstre hånd, som også er en skikk akseptert av land rundt om i verden.
Den barbariske teorien sies å være et resultat av tolkningen av gammelt ekteskapsran. På den tiden ranet menn kvinner fra andre stammer og satte lenker på dem. Etter mange år med evolusjon ble sjaklene forlovelses- og gifteringer. Menn setter ringer på kvinner for å indikere at de tilhører meg.
Tilbedelsesteoriringene stammer fra gammel soldyrkelse. Gamle ringer ble laget av jade i form av ringer, som symboliserer solgudens solhjul. Det ble antatt at det var som solguden, som ga folk varme og beskytter menneskelig lykke og fred. Det symboliserte også dyd og evighet, sannhet og tro. I bryllupet bar brudgommen en gullring, som symboliserte den brennende solen; bruden hadde på seg en sølvring som symboliserte den lyse månen.
Praktisk teori: Siden herskerne i Egypt hadde for vane å bære segl som representerte makt og adel med seg til enhver tid, men de syntes det var tungvint å holde dem i hendene, kom noen på ideen om å sette en ring på fingrene deres. Over tid fant folk ut at de små selene på menns fingre var veldig vakre, så de fortsatte å forbedre det og det utviklet seg til et dametilbehør.
Tabu-teori: Ringen er også kjent som "fingerring", som kalles "fingerengasjement", "buering", "håndnotat", "erstattefinger" i historiebøkene. Opprinnelig var ringen et spesielt merke som ble brukt av konkubiner i palasset for å unngå tabuer. Når de var gravide eller ikke kunne komme nær kongen på grunn av andre omstendigheter, satte de en gullring på venstre hånd for å hindre keiseren i å "begunstige dem", og brukte vanligvis en sølvring på høyre hånd. Senere ble ringen gitt videre til folket, og dens opprinnelige betydning ble fjernet, og den ble ansett som vakker, og den ble en trend over tid. I Ming-dynastiet registrerte Du Qiongs Sanyu Zuibi at "i dag bruker vanlige mennesker gull og sølv for å lage ringer og sette dem mellom kvinners fingre, som kalles ringer." Fra den bokstavelige analysen har ordet "戒" betydningen av forbud. Derfor hadde kvinner på den tiden ringer på fingrene, ikke for å vise frem skjønnhet eller dekorasjon, men for å vise forsiktighet og spille rollen som forbud.